Hvordan virker fotosyntese i planter?

  Grønne planter bruker fotosyntese for å skape energi fra karbondioksid og sollys. Denne energien, i form av glukose, brukes av anlegget til å vokse og drivstoff de nødvendige reproduktive aktivitetene til planten. Overflødig glukose lagres i bladene, stammen og røttene til planten. Den lagrede glukosen gir mat til høyere organismer som spiser plantene. Et biprodukt av prosessen med fotosyntese er oksygen, som slippes ut i atmosfæren i bytte for karbondioksidet som brukes under den kjemiske reaksjonen av fotosyntese. Fotosyntese i planter krever en kombinasjon av karbondioksid, vann og lysenergi. Lysenergien som brukes i fotosyntese, kommer vanligvis fra solen, men er også effektiv når den leveres av kunstig belysning. Bladene til en plante har den primære byrden på å skape mat til planten gjennom prosessen med fotosyntese. Bladene på en plante er spredt flat for å fange så mange av solens stråler som mulig, for å lette opptaket av lysenergi. Med bladene er mesofylceller som inneholder kloroplaster. Fotosyntese forekommer i disse strukturene, som inneholder klorofyll. Klorofyll, sammen med andre pigmenter som er tilstede i kloroplast, absorberer lysenergien i alle farger, men er grønn for bruk i fotosynteseprosessen. Det gjenværende grønne lyset reflekteres tilbake av planten, noe som resulterer i en grønn farge karakteristisk for en plante ved hjelp av fotosyntese for energi. Når lyset er blitt absorbert, må det lagres som ATP eller adenosintrifosfat, for å kunne brukes i neste fase av fotosyntese. I det siste fotodynesetet, som anses å være lysuafhængig , karbondioksid omdannes til glukose. Denne kjemiske forandringen krever ATP som ble lagret i den første delen av fotosyntesesyklusen. ATP er kombinert med karbon dioksyd i det som kalles Calvin-syklusen. Denne kombinasjonen skaper en forbindelse som kalles glyceraldehyd 3-fosfat, som kombinerer med en annen glyceraldehyd-3-fosfatforbindelse som den fremstilles, for å produsere ett glukose molekyl.